Jeg har gjennfunnet fotogleden!

smykket D40

Denne uken kjøpte jeg et digitalt speilereflekskamera, nemlig Nikon D40. Det har virkelig gitt meg en ny gnist, det er herlig å se hvor bra bilder man får fra et slikt kamera! Du kan knipse og få fine bilder eller bruke litt tid og innarbeidet erfaring til å fange de virkelig flotte øyeblikkene på en super måte.

Jeg har vært en aktiv hobbyfotograf siden 2002 da vi var en gjeng med studenter som startet en fotoforening gjennom studentsamfunnet. Jeg begynte med et manuelt speilreflekskamera der det eneste som gikk på batteri var lysmåleren, en liten pil som gikk opp og ned inni søkeren. Det var svært lærerikt å måtte stille inn kameraet manuelt for hvert bilde, så jeg fikk dette med blenderåpning og lukkertid skikkelig i fingerspissene i løpet av relativt kort tid. I ettertid så har jeg også sett at kvaliteten på bildene jeg tok opp manuelt er mye høyere enn på bildene jeg senere har tatt med digitale kameraer. Den eneste forklaringen jeg kan komme opp  med er at med det manuelle kameraet var jeg nødt til å stirre på motivet lenger for å få riktig fokus og lysmåling. Dette førte naturligvis også til at komposisjonen av bildene ble mer gjennomtenkt, mer eller mindre ufrivillig, hehe.

MEN, det gikk relativt kort tid før jeg kjøpte mitt første ordentlige digitale fotoapparat, et Canon Powershot G3. Det å fotografere med manuell fokus ble en for stor begrensende faktor, til tross for at jeg liker best motiver som står stille. G3en hadde jeg med meg overalt og det ble tatt mange tusen bilder med det, noen blinkskudd ble det også, om enn ikke like mange som med den manuelle speilrefleksen. Begrensningen ved G3en viste seg å være hastighet, spesielt fokushastigheten. Skulle jeg ta bilde av noe som beveget seg raskt forbi så var jeg nødt til å fokusere sånn cirka på forhånd for så å trykke utløserknappen helt ned i det riktige øyeblikket. Da hadde jeg en tjangs til å fange øyeblikk i bevegelse.

Det gikk ikke lang tid før jeg kjøpte mitt første digitale speilrefleks, et Nikon D70. Dette var i 2005 mener jeg å huske. Kameraet var av de aller første modellene som krøp ned i en prisklasse som var oppnåelig for oss vanlige dødelige, også for en student. Jeg punget ut 14500 blanke stipendkroner (ja, du leste riktig) for herligheten, et D70 kit som inkluderte det ganske fantastiske 18-70mm DX-objektivet til Nikon. Etterpå ballet det bare på seg med flere dyrere og bedre objektiver og fotobagen ble omsider fullendt!:0)

I våres solgte jeg min D70 til en kollega for 3500 kroner (du leste riktig igjen) inkludert endel småstæsj. Jeg oppdaget stadig oftere at det flotte kamerautstyret ble liggende igjen på hylla hjemme, det ble for mange kilo å drasse på rundt alle veier. Så da forsvant liksom hele poenget..som du kanskje har hørt så er det bedre med ett kamera i hånden enn ti på hylla!;0)
Jeg måtte ha noe mindre, et nytt kompakt digitalkamera med gode spesifikasjoner ble redningen, trodde jeg. Jeg solgte som sagt mitt D70 og hele samlingen med linser og annet utstyr og gikk hen og kjøpte meg et Canon Powershot G10. I tillegg hadde jeg lomma full av tusenlapper også.

G10en er et helt fortreffelig kamera, så jeg kan ikke si jeg angrer på kjøpet sånn sett. Mange fotografer bruker nettop dette kameraet som reservekamera eller kamera nummer to som er lett å dra med seg. Utviklingen av kompaktekameraer hadde kommet en lang vei siden mitt gamle G3, fokushastighet og ellers alt annet går som et olja lyn. MEN, ja det var et men… Allerede ved første anledning, min søsters bryllup, oppdaget jeg begrensningene ved et så kompakt kamera. Jeg ble litt skuffet over meg selv for å ikke ha tenkt på dette før jeg sprang og kjøpte. Med en såååå liten bildebrikke og et bittelite objektiv som dette, så mister man ALL kreativ kontroll over dypdeskarpheten i bildene. Og nettop dette med styring av dypdeskarpheten er kanskje den viktigste årsaken til at «proffe» bilder ser mere «wow» ut enn den gemene hop av familiebilder tatt med billige knipsekameraer. G10en sine fysiske mål gjør det til et kamera som egentlig bare egner seg til å ta supre bilder av landskap, der alt i bildet skal være like skarpt. For skarpt blir det, knivskarpe nydelige høyoppløste (15Mpix) bilder med flotte farger. Så alt til sitt bruk kan man konkludere med. Jeg savnet min gamle D70 speilrefleks som jeg nylig hadde solgt for lommerusk..

Og så; denne uken kom min nye speilrefleks Nikon D40 på plass. Kameraet gikk ut av produksjon for en kort stund siden, så jeg bla glad da jeg ved første telefonsamtale traff blink hos en lokal fotobutikk som hadde to stykk igjen på hylla. Jeg gav 3000kr (du leste riktig) for D40 kit med det fremdeles glimrende kit-objektivet, denne gang et 18-55mm DX. Det var som en stor befrielse å kunne ta flotte bilder av min lille datter ved middagsbordet. Hun sitter ikke stille! Sammen med Nikons perfekte blitzeksponering ble den rotete oppvasken i bakgrunnen vasket ut og gikk fra å være et potensielt forstyrrende element til å bli diffuse bakgrunnsfarger. Jeg smiler ennå! Bildene ble bare helt fantastiske og bekrefter at det er speilrefleks som er tingen. Som «gammel» elektriker er jeg vant med å si at «har du det riktige verktøyet så er halve jobben gjort». D40en ble fra første bilde som en forlengelse av meg, et flott og brukervennlig verktøy! Nå er det i høy grad kun meg og ikke lenger kameraet som i begrenser hva jeg klarer å få ut av et motiv!:0)

Linker til tester av D40;

Test hos kenrockwell.com
Test hos VG.no
Test hos LydogBilde.no
Test hos Akam.no

Setter pris på en liten kommentarer!:0)

Advertisements

One thought on “Jeg har gjennfunnet fotogleden!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s